Liv i Cosmos

(fra Kap. 8 i 'The Unofficial Guide to Cosmos' av C. Luskin )

Innledning: Episode 2 bringer inn flere iøynefallende grafiske animasjoner og praktfulle scener av Neil deGrasse Tyson på tur i solarsystemet i sitt high-tech romskip. Episode 2 av nye Cosmos overveier noen av livets dypeste spørsmål. Mot slutten av episoden innrømmer Tyson ærlig nok: "Ingen vet hvordan livet startet," og sier endog: "Vi er ikke redd for å si at vi ikke vet, siden den eneste skammen er å gi inntrykk av å vite alle svarene." Imidlertid kommer det mer som ett usammenhengende innskudd, i det han resten av episoden har argumentert så kraftfullt for det han kaller 'den transformerende kraften ved naturlig evolusjon'. Som f.eks. utsagnet: 'ikke-styrt evolusjon har alle svarene på hvordan livet utviklet seg på jorda, untatt i de få tilfeller der evolusjon ble styrt via kunstig seleksjon.' Vi henviser til et alternativ, som igjen viser utover det naturlige årsaker alene kan frambringe.

Bilde 1. Tyson med oversikt

Episode 2 strukturerer mye av argumentasjonen lik Ch. Darwin gjorde i 'The Origin of Species'. Åpningsscenen diskuterer hvordan menneskelige oppdrettere kunstig valgte mange ulike hunde-raser fra ulvelignende forfedre, inkl. mange populære raser som bare har eksistert de siste hundreårene.' Argumentet i episode 2 er det samme som Darwin benyttet:' Om kunstig seleksjon kan utgjøre slike merkbare endringer bare på 10-15 tusen år, hva kan ikke naturlig seleksjon gjøre over milliarder av år? Svaret Tyson gir, er 'all skjønnhet og mangfold i universet'. {Han virker allerede å ha glemt 'det eneste det var grunn til å skamme seg over' -oversetters kommentar}.

Med andre ord, Tyson ønsker å få deg til å tro at naturlig seleksjon gir alle svarene på alt siden liv oppsto. Likesom i Episode 1, overdriver han sin sak. Den kjente evolusjonsbiologen Ernst Mayr forklarer presist hvorfor Tyson tar feil: 'Noen entusiaster hevder at naturlig seleksjon kan gjøre alt. Dette er ikke sant. Selv om naturlig evolusjon er en daglig, inngående prosess verden over overfor hver minste variasjon (sml. Darwin 1859:s84) Så er det likevel tydelig at det er bestemte grenser for effekten ved seleksjon. (56) Bortsett fra at kunstig seleksjon benytter intelligente agenter vs. ikke-styrte prosesser, så påpeker Mayr én av de viktigste puktene i konteksten til kunstig seleksjon av hunder. For menneskelige oppdrettere når stadig grenser for hvor langt de kan strekke hundeavlen. Tekstboken 'Explore Evolution: The Arguments For and Against Neo-Darwinism' forklarer: 'Intense program med avl (og innavl) øker ofte organismens ømfintlighet mot sykdom, og konsentrerer ofte defekte trekk. Oppdrettere som har arbeidet med engelske bulldoger har ønsket å gjøre hodene store. Nå er de så store at valper ofte må fødes ved hjelp av keisersnitt. New-foundlendere og Grand-Danois er fremavlet med størrelse som seleksjonsfaktor. Nå har de så store kropper at det kan være for mye for hjertet i kroppen deres, og de kan plutselig falle døde om av hjertetrøbbel. Mange schäferhunder har problemer med bakbena, fordi oppdrettere har villet maksimere buekurven på det etc.

Bilde 2. 'Stor nok'?

Darwinistisk teori erklærer at ikke-styrt evolusjon kan gjøre det kunstig avl kan gjøre. Men selv en prosess av forsiktig, hensiktsstyrt seleksjon møter på hindringer som verken tid eller anstrengelser til menneskelige oppdrettere kan bøte på. Som konsekvens argumenterer kritikere at etter darwinistisk logikk, så er kraften til naturlig utvalg også begrenset. Darwins teori forutsetter at artene innehar en voldsom elastisitet eller evne til endring. Kritikere påpeker at dette er ikke hva beviset fra oppdretts-eksperimenter viser. (57) Det samme sier ledende evolusjonære biologer, som uttrykker ubehagelige forhold som Cosmos episode 2 var fornøyd med å ignorere.

De følgende 3 områdene er de viktigste grunner til misforståelser hos neo-darwinistene: i) Kunstig seleksjon på målbare trekk ble tatt som modell på den evolusjonære prosessen. ii) Vi kan ikke bare forutsette at evolusjon kan gjøre 'hva som helst': det er både genetiske og fysiologiske grenser for dette. iii) Tysons hovedargument er at seleksjon og mutasjoner kan få alt til å utvikle seg.

Vi skal se nærmere på hver av dem:

i) Kunstig seleksjon på målbare trekk ble tatt som modell på den evolusjonære prosessen: I jordbruk og på laboratorier ble det lett vist at populasjoner av de fleste typer organismer inneholder tilstrekkelig additiv genetisk variasjon for å oppnå respons på seleksjon på kvantitative trekk, som høyde eller avlingsvolum. I det en generaliserte ut fra dette, ble det antatt at naturlige populasjoner er forsynt med nær sagt ubegrenset genetisk variasjon. Dette skulle igjen implisere at hvilken som helst type seleksjon, ut fra endringer i omgivelsene, vil treffe på en overflod av genetisk variasjon som den kan handle ut fra. Videre ble denne type modell utvidet til evolusjonær så vel som økologisk tid. Denne måte å tenke på ignorerte tydelig bevis fra seleksjons-eksperimenter at responsen til seleksjon på hvilket som helst trekk, stopper etter et antall generasjoner etter som genetisk variasjon for det aktuelle trekket uttømmes. Deretter vil videre framgang avhenge av introduksjon av nye varianter, eller tverr-krysning eller nye mutasjoner (Falconer, 1981;58).

Mayr er enig i det han siterer det begrensede potensialet til genotypen, som viser 'alvorlige begrensninger for videre evolusjon' -og forklarer: ' Den eksisterende genetiske organiseringen av et dyr eller plante setter alvorlige grenser for dets videre utvikling. Som Weissman uttrykte det: 'ingen fugl kan utvikle seg til et pattedyr, eller en bille til en sommerfugl. Amfibier har ikke vært i stand til å utvikle en linje som lykkes i saltvann. Vi forundres over det faktum at pattedyr har flyveevne, og kan leve i havet. Men det er mange andre økologiske nisjer som pattedyr ikke har vært i stand til å okkupere. Av de minste pattedyra er spissmusa og av de flyvende: humle-flaggermus -ca. 2 gr. Av de flygende er den tyngste en 1,2 kg tung 'flygehund' -en flaggermusgruppe. (59)

Bilde 3. Er dette vår stamfar?

Det er i sakens natur at Tyson ville hente hjelp fra mutasjoner for å overskride genetiske barrierer, slik at mutasjoner gir nytt råmaterial for evolusjon å virke på. I følge Tyson er mutasjoner helt tilfeldige, og kan forårsake endringer som å forandre en bjørns pelsfarge fra brun til hvit, som dekkfarge. (Teknisk sett har Cosmos fått det feil, da dekkhårene til isbjørn faktisk er hule og gjennomsiktige. Knapt noen forsvarer av Intelligent Design (ID) benekter at naturlig seleksjon er en viktig idé, som kan forklare mikro-evolusjonære forandringer. ID-tilhengere garanterer imidlertid ikke naturlig seleksjon ubegrenset makt i naturen. I stedet, når de testes, finner en at det er grenser for den grad av endring det kan effektuere i en populasjon. Tyson postulerer at alderen på livets tre, ca. 3,5 milliarder år, gir plenty av tid for evolusjon av livets store kompleksitet. Men er det nødvendigvis sant?

Tysons hovedargument

Tysons hovedargument, at seleksjon og mutasjon (lovmessighet og tilfeldighet) kan utvikle hva som helst, fokuserer på utvikling av øyet. Her angriper han ID med navn, i det han merker at noen har argumentert med at livet 'må være verket til en intelligent designer'. Tyson kaller det menneskelige øye et 'mesterverk' av kompleksitet og hevder at det ikke poserer noen utfordring for evolusjon ved naturlig seleksjon. Men vet vi at dette er sant?

Darwinistisk evolusjon ser ut til å virke fint når en liten endring, når en liten endring eller mutasjon forsyner en selektiv fordel. For å si det med Darwin når et organ kan utvikles via tallrike, små, suksessive endringer.' Om en struktur ikke slik kan utvikles via slike endringer, sier Darwin at teorien hans 'absolutt ville bryte sammen'. Evolusjonsbiolog J. Coyne er i hovedsak enig: 'Det er virkelig sant at naturlig seleksjon ikke kan bygge noe trekk, der foreløgibe steg ikke utgjør noen netto fordel for organismen.' (61) Så finnes det strukturer som krever flerfoldige steg for å oppnå en fordel, hvor foreløbige trinn ikke utgjør noen fordel. Det kan synes som Tyson lar det slippe gjennom at slik er det, (men det kan avhenge av ørene som hører?)

Bilde 4. Noe av øyets kompleksitet

Tysons utgangspunkt for øyets evolusjon er at en mikroskopisk kopieringsfeil ga et protein muligheten til å bli lysfølsomt. Han forklarer (klokelig) ikke hvordan det skjedde. S.B.Caroll derimot advarer oss mot å bli lurt av en enkel konstruksjon og uttrykksform' til formodentlig enkle lys-følsomme øyne, siden de bygget opp av og bruker mange ingredienser i mer elegante øyne. (62) Tyson bryr seg ikke om hvordan noen av de kaskadereaksjoner av proteiner som er virksom i vårt syn oppsto på biokjemisk nivå. Men så sier han: 'En annen mutasjon forårsaket at bakteriet med det lysfølsomme proteinet flyktet unna intenst lys.'

Det reiser flg. spørsmål: 'Hva skjedde i mellomtiden'? Det er greit å ha et lysfølsomt protein, men hvilken fordel gir det inntil lysfølsomheten linkes til en atferds-respons? Lysfølsomheten ville ikke utgjøre noen nettofordel for bakterien, inntil en evt. ny mutasjon oppsto. Det er ikke noe godt svar på det spørsmålet, særlig fordi syn er fundamentalt et multi-komponent, evt. et multi-mutasjonsfenomen. Multiple komponenter, både visuell apparatur og kodet respons er nødvendige for å gi en fordel. Så det ville være en lang mellomperiode der lysfølsomhet ikke ville utgjøre noen netto-fordel for seleksjon å virke på.

I virkeligheten finner ID-forskning at det er mange trekk som krever mange mutasjoner før det kan oppnås en fordel. D. Axe som jobber vitenskapelig med proteiner, har publisert sensitivitets-tester av mutasjoner i 'Journal of Molecular Biology' og funnet at funksjonelle proteinsekvenser kan være så sjeldne som 1:. Den ekstreme sjeldenheten gjør det ytterst usannsynlig at tilfeldige mutasjoner alene kunne finne de sjeldne aminosyre-sekvensene som bevirker så mange funksjonelle proteiner som det er snakk om i det menneskelige øyets virkemåte. (63)

Bilde 5. Naturlig seleksjon må ha fordel å virke på

I følge forskningen til D. Axe, så må mange spesifikke aminosyrer være til stede i akkurat riktig sekvens, for at enzymer skal fungere som de må. Mange mutasjoner må altså inntreffe før enzym kan fungere og gi noen funksjonell fordel. Ventetiden på at slike mutasjoner skulle inntreffe, ville være enorm. {Hvordan skulle det viderebringes av seleksjon, som ellers velger bort noe som ikke fungerer?-oversetters merknad}

Produsentene av Cosmos ville sikkert svare at milliarder av år med evolusjon gir plenty av tid, selv for slike usannsynlige begivenheter. Men uten at de tester et slikt krav, er det ikke noe vitenskapelig utsagn, kun en naiv respons. I 2010 publiserte Axe hvordan mange mutasjoner kunne oppstå i en multi-mutasjons forløp, gitt hele jordas evolusjonshistorie. Han publiserte genetiske beretninger som viste at selv om vi generøst garanterte forutsetninger som favoriserte darwinistisk evolusjon, så var det ekstremt usannsynlig molekylære tilpasninger som krevde mer enn seks mutasjoner før de produserte noen fordel kunne forekomme i løpet av de 4,5 milliarder år jorda har eksistert. (64)

Påfølgende år publiserte Axe sammen med utviklings-biolog Ann Gauger et arbeid som beskrev resultatene av deres eksperimenter, som søkte å konvertere et bakterielt enzym til et annet nært relatert enzym. Dette er en type endring som evolusjonister hevder lett kan gjennomføres. I dette tilfellet fant de at omdanningen krevde minst 7 samtidige endringer, (65) som altså gikk utover grensen beregninger Axe hadde gjort året før satte. Fordi denne omdanningen tenkes å være relativt enkel, så foreslås at å konvertere en lignende type protein til ett annet ved naturlig evolusjon vil være høyst usannsynlig.

Teoretisk forskning i populasjons genetikk styrker disse empiriske funnene. M. Behe og D. Snoke har utført PC-simuleringer og teoretiske kalkulasjoner, som viser at darwinistisk evolusjon av et funksjonelt bånd mellom to proteiner ville være høyst usannsynlig skulle inntreffe i populasjoner av multicellulære organismer innen fornuftige evolusjonære tidsperioder, dersom det krevde multiple mutasjoner før det fungerte. De publiserte forskning i 'Protein Science' som fant ut: Det faktum at veldig store populasjoner -størrelsesorden 10^9 eller større, kreves for å bygge endog et minimalt multi-resistent trekk, krever to nukleotide endringer innen 10^8 generasjoner av prosesser i vår modell. Enorme populasjonsstørrelser kreves for mer komplekse trekk på kortere tid. Dette synes å indiker at mekanismen med gen-duplisering og punktmuasjoner alene ville være ineffektive, i hvert fall for multicellulære, diploide arter -med dobbelt sett av kromosomer. Det har sammenheng med at få multicellulære arter når den påkrevde populajons-størrelsen (67)

Bilde 6. Protein med tilhørende substrat

Darwinistisk evolusjon ville meget usannsynlig produsere trekk som krever mer enn to samtidige mutasjoner før det gir noen netto-fordel innen rimelige tidsrammer. I 2008 prøvde Behes kritikere, R.Durrett og D.Schmidt å imøtegå ham i journal of Genetics i en artikkel 'Waiting for two mutations': With Applications til Regulatory Sequence Evolution and the Limits of Darwinian Evolution.' Men de fant at å oppnå bare to spesifikke mutasjoner via darwinistisk evolusjon "for mennesker med en mye mindre effektiv populasjons-størrelse, så ville denne type endringer ta mer enn 100 millioner år." Kritikerne innrømte at det var 'meget usannsynlig at det inntraff innen fornuftige tidsrammer' (68)

'Nok av tid'

Hva innebærer dette? For det første at det er feil å påstå som de gjør i nye Cosmos at 'det er plenty av tid for at ikke-styrt evolusjon av komplekse strukturer kan finne sted. Både teoretisk og empirisk forskning viser at det er meget gode grunner for å hevde at produksjon av proteiner og enzymer knyttet til øyets evt. evolusjon og mange andre evolusjonære utviklingsstier ikke kunne skje via ikke-styrt evolusjon på de 3.5 milliarder med liv på jorda. For det andre viser det at Cosmos hevder å ha alle svarene på hvordan livet i dag framstår som det gjør, endelig at evolusjonsbiologer ikke har nådd fram i å forklare hvordan øyets virkemåte oppsto. (69)

Bilde 7. 3 nedre aper; 3 øvre mennesker-for liten tid i mellom

Den andre episoden av (nye) Cosmos bragte tilveie ganske mye evolusjonært forsvar. Da tenkes både på forsøk på å overtale folk til vitenskapelige synspunkter og bredere materialistiske evolusjonære oppfatninger. Forsøk på overtalelse skjer ikke bare i form av bevis, men i form av retorikk og følelser og særlig ved utelatelse av viktige kontra-argumenter og bevis. Denne episoden fokuserte på forsvar for 'livets tre' i evolusjonsteorien. Tyson påstår at vi har et forståelig behov for å tro at vi er spesielle, og dermed 'et sentralt premiss for tradisjonell tro er at vi ble skapt separat fra 'andre dyr'. Det framkom tydelig i episoden at det var hensikten til Tyson å få en vekk fra den tradisjonelle troen. For å gjøre det brukte han virkningsfulle animasjoner, mens han ignorerte forklaringer som 'felles design' og ellers feilaktig framstilling av bevisene.

Episoden viser et påkostet animert 'livets tre', som sier at 'vitenskapen viser at alt liv på jorda er ett', og at å akseptere vårt slektskap med andre dyr, er 'solid vitenskap' {Han sier ikke om han tror vi stammer fra leddyr eller rundmarker -oversetters merknad} Det er ikke nok for Tyson om vi aksepterer dette vitenskapelig synet. Hoved-beskjeden er at mennesket ikke er spesielt, siden vi bare er 'en liten gren blant talløst millioner andre'. I tilfelle du tror det er rom for tvil, sammenlikner Tyson darwinistisk teori med tyngdekraften, som et 'ubestridelig vitenskapelig faktum'.

Det som kommer dårlig fram derimot, er hva som er Tysons grunner for dette. Er det likheter i DNA-sekvenser mellom mennesker og andre arter? Episoden portretterer liknende DNA-sekvenser mellom mennesker og andre arter, sommerfugler, ulver, sopp, hai, fugler og trær.. Episoden hevder at 'vi er nesten identiske i noen sentrale stoffskifte-gener. 'DNA-et lyver ikke og vi er 'lenge tapte kusiner' med alle disse andre organismene. Med evolusjonært forsvar av full styrke, hevder han at denne realiseringen tilbyr en 'åndelig erfaring' {hva det måtte innebære for en materialist?-oversetters merknad}. Her kommer også et 'wow' for antagelig å appellere til massene.

Livets tre i fillebiter

Er det tilfelle at det eksisterer et stort 'livets tre' som viser at vi er beslektet med alle andre organismer? En artikkel i fra 2009 i 'The Scientist' konkluderte med at "livets tre ligger i småbiter, slaktet av negativ kritikk." Grunnen til det er at om en plukker ut ett gen, så får man én versjon av treet, mens et annet gen gir en annen, skarp konfliktfylt, versjon av treet. Artikkelen forklarte hva som foregår på det feltet: "For lenge siden var den hellige gral å bygge livets tre', sier E. Bapteste, evolusjonsbiolog ved Curie Universitet i Paris. For noen år siden syntes det som dette var innen rekkevidde. Men i dag ligger prosjektet i småbiter. Mange evolusjonsbiologer argumenterer nå med at 'tre-konseptet' er foreldet og trenger å kasseres. "Vi har ikke nok bevis i det hele for at livets tre er en realitet," sier Bapteste. Denne 'bomben' har til og med overbevist noen om at vårt fundamentale syn på biologi trenger å endres. (70)

Bilde 8. Teori og virkelighet går ikke i hop -Kambrisk eksplosjon

I følge artikkelen begynte problemene tidlig i 90-årene, da det ble mulig å sekvensere aktuelle bakterier og gener fra mikroorganismer, ikke bare for RNA. Alle forventet at disse DNA-sekvensene skulle bekrefte RNA-treet, og noen ganger gjorde det det, andre ganger ikke. F.eks. kunne RNA foreslå at art A var mer nært knyttet til art B, enn art C, mens ett tre dannet av DNA ville foreslå det motsatte (71). Innen systematikken er det et ukontrollert problem i våre dager. En artikkel i Nature rapporterte forskjeller mellom molekylære og morfologiske trær, som ledet til 'evolusjons-krig.' (72) En annen Nature artikkel rapporterte at nylig oppdagede gener 'river i stykker tradisjonelle idéer om dyrs familie-tre', siden de 'gir et totalt annet bilde enn det andre ønsker'. (73) Så alvorlig er problemet at en artikkel fra 2013 i 'Trends in Genetics' rapporterte: 'dess mer vi lærer om genomet, dess mindre trelikt finner vi evolusjonshistorien å være.' (74) og en artikkel fra 2012 i 'Annual Review of Genetics' foreslo 'livet kan faktisk ha flere opphav.' (75)

Forvent ikke at Neil deGrasse Tyson og Cosmos skal blotte for seerne at det er problemer med å rekonstruere et stort 'livets tre'. {Om de har noe å fare med, kunne de kanskje ha kommet med det, i stedet for gammelt tankegods som er i ferd med å skrotes, -oversetters kommentar.} De trenger å holde fast ved oppfatningen om at 'ubevisst evolusjon' forsyner alle svarene. Hvordan skal vi ellers kunne forklare det at gener i ulike organismer har stor grad av likhet? Selv om det ikke nevnes i Cosmos, er det en fullt forsvarlig forklaring, og disse genetisk, funksjonelle likheter -og det er felles design. Vi vet fra våre dager at intelligente agenter ofte gjenbruker funksjonelle komponenter i ulike design, noe som innebærer at felles design er en like god forklaring for liknende funksjonelle gener over artene. {Det er også oppdaget at hver art kan ha såpass mye som 10-30% av 'foreldreløse(orphan)-gener'-oversetters kommentar}

Bilde 9. Gjenbruk av suksess-komponenter

Således er felles design en mulig forklaring på hvorfor to dyreformer kan ha funksjonelt liknende genetiske sekvenser. Designere gjenbruker deler, program eller komponenter som virker i ulike design. Sofware designere gjenbruker sub-rutiner i ulike program etc. Men felles designere er ikke alltid nødt til å designe i følge et nøstet-hierarki. Så når vi finner gjenbruk av funksjonelle komponenter i sammenhenger der de ikke passer et nøstet hierarki, så kan vi se hen til felles design. Liknende gener blir gjenbrukt i ulike organismer, men i mønstre som ikke passer 'tre-like' fordelingen forutsagt av darwinistisk teori. Dessverre informerer ikke Tyson seerne sine om dette.

I den andre episoden håpet Tyson og med-skaperne av Cosmos å overbevise seerne at ID er feilaktig. Men bare ved å diskutere kompleksiteten ved biologien, så kunne de ikke hjelpe for å utsette seerne for tegn til design i naturen. Når episode 2 av Cosmos viste briljante animasjoner av vandrende kinesin-motorer, og diskuterte faktumet at proteiner er molekylære maskiner, skrevet i et språk som livet kan lese, så viste det underforstått at ID er en mulig forklaring: F.eks. hva er eneste kjente grunn som produserer språk og maskiner? Selv om en prøver å se bort fra bevis for design i naturen, så taler det like fullt for seg selv.

Bilde 10. Cellens piccoloer-drives av kompleks kjemi

Postscript

I en imøtegåelse, fylt med personangrep, forsøker journalist C. Mooney å besvare denne artikkelen ved å hevde at 'vitenskapsfornektere er rabiate over Cosmos. (78) Hans ene imøtegåelse er at 'livets tre klarer seg helt fint' på grunn av det 'åpne livets tre-prosjekt' som planlegger å produsere det første 'online omfattende første-draft av alle 1,8 millioner navngitte arter, tilgjengelig både for publikum og vitenskaps-samfunnet. Det er sikkert et bra propaganda-forsøk, men adresserer ikke fakta om at 'et trelignende mønster er fundamentalt inkompatibelt med mye av dataene oppdaget av molekylærbiologien.' Gåten som folk der arbeider med 'livets tre prosjektet' må ta stilling til er dette: 'hvilket tre er det reelle? {-om det kan gis treform-oversetters kommentar}

Bilde 11. Ad hominem ('til mennesket')argument

Mooney ønsker at leserne hans skal tenke dette er isolerte problem, siden forsøket på å 'rekonstruere hver siste evolusjonære slektskap ennå kan være et åpent vitenskapelig spørsmål'. Men kjernen i evolusjonslæren, idéen om felles avstamning -ofte framstilt i tre-form, er ikke det. Som en vitenskapelig artikkel fra 2012 framstiller: 'Fylogenetisk konflikt er vanlig, og ofte normen heller enn unntaket. Samt: 'Fylogenetisk konflikt har blitt et mer akutt problem med ankomst av datasett på genomnivå. (79). M. Syvanen erklærte i en artikkel i 'New Scientist' -nevnt ovenfor: "Vi har akkurat tilintetgjort 'livets tre'. Det er ikke et tre lenger, det er en helt annen topologi. Det kan virke som deltakere som skal delta i 'åpent tre -prosjektet' kan komme til å møte et uløselig puslespill.